Bildet, som alle ser, er nydelig, men hva kan dette bildet si oss om renessansen som periode i et historisk perspektiv?
La oss først starte med det faktum at i renessansen levde man gjerne ikke lenger enn til fylte 50 år. Gud på den tiden, var et faktum. Det korte livet var en prøvelse før det evige paradis og livet gikk til å forbrede seg til livet etter døden.
Renessasen var en ny tid, preget av nye tenke og opplevelsesmåtet. Den største forskjellen derimot, lå nok i menneskets plassering. Tidligere, i middelalderen, så man på Gud som sentrum for alt. I renessansen fikk ting og hendelser den verdien som mennesket gav dem. Mennesket beveget seg i sentrum. Renessansen (fransk for gjenfødelse) var en gjenfødelse av antikke verdier, men også en gjenfødelse i synet på mennesket. Enkeltmennesket ble på ny viktig.
Hvis man ofrer et blikk på Michelangelos verk (bildet ovenfor) ser man det rennessansen og kunsten i renessansen baserte seg på. Mennesket var ikke Guds undersått, men "in touch" med Gud. I tillegg er bildet klart med realistiske detaljer og man ser menneskets muskler og sener. På den tiden fikk man mer innsikt i menneskets anotomi og dette syntes i kunsten. Kunsten fikk gjerne tvetydige uttrykk.
En detalj som mange tar for gitt, er at kunsten blir signert, først i renessansen begynte kunstnerne å signere verkene sine. Dette er blant annet grunnen til at man kjenner renessansekunstnere som Michelangelo og Da Vinci. I middelalderen så man gjerne på kunstneren som en håndverker, nå ble kunstneren mer sentral og ble sett på som en som skaper og et geni.
Velskrevet, informativt og godt:-)
SvarSlettBjørnar